Pyrenéene fra vest til øst

I dag har vi leid sykler i Tossa de Mar. Vi syklet oppover langs Costa Brava-kysten og en runde inn i landet. Nesten ni mil og 1500 høydemeter. Strålende sol og flott kystlandskap.  I morgen blir det nytt tidlig bad og mer sightseeing i Tossa de Mar. Deretter pakking og hjemreise. Så følger oppgjøret med flyselskapet og forsikringen.

Dette er dagen for siste etappe mot øst. Vi følger planen for sykkeldag 10, fortsatt på smale og svingete veier med lite trafikk. Et pass på tusen meter og to på omtrent seks hundre. Underveis er det nydelig natur og fantastiske byggverk å se. Fjellene er gradvis blitt mindre dramatiske ettersom vi nærmer oss kysten. Nå er det vingårder og åser med skog som dominerer.  Ved Collioure ser vi endelig havet igjen. Her forsøker vi et stopp for lunsj. Parkering er umulig så seint på dagen så vi ser etter alternativer litt lengre sør. Det blir Port-Vendres, som ikke er like hot som turiststed. Turen fra kyst til kyst er gjennomført, om enn på en annen måte enn vi planla. Det ble fire sykkeldager og ikke ti. Vi har fulgt de veiene som jeg hadde tenkt og kommet over all passene. De fleste med vår leide Polo. Reisen videre går til Tossa de mar, ca 10 mil sør for grensa mellom Frankrike og Spania. I badebyen blir vi i to døgn før vi tar fly fra Barcelona. Så håper jeg at syklene dukker opp på...

I dag, onsdag 6. juli, forlot vi leiligheten i Argelés-Gazost i et forferdelig regnvær med lyn og torden. Da jeg pakket sammen sakene la jeg merke til et velassortert og morsomt utvalg kleshengere. Et godt bilde på hele leiligheten, som hadde mange ting som minnet om loppemarked. Vi har kjørt bilen mot øst idag og fulgte de planlagte sykkeletappene 7  8 og 9. Ti nye pass ble forbikjørt i tur og orden. Og stille landsbyer lengre ned. Mye er fortsatt stengt og vi ble fortalt at høysesongen først starter neste uke.  Det går fortere å kjøre bil enn å sykle. Særlig oppover, naturligvis. I utforbakke går det gjerne like fort med sykkel. Bilen er vanskeligere å manøvrere på smale og svingete veier med liten sikt. Gjennomsnittsfarten på biletappen vår idag var ikke mye over 30 km pr time. Nå har vi kommet til landsbyen Mosset og fått et fint og billig rom her for natten. Imorgen er det ingen høytliggende pass. Da går siste etappe til Port-Venderes og Middelhavet.

Gråvær i dag også, men god sikt. Vi bestemte oss for å ta etappe fem i den opprinnelige planen, opp til Col des Tentes. Tilpasset vårt utgangspunkt, som er leiligheten i Argelés-Gazost. Denne turen går langt mot sør, nesten helt til grensen mot Spania. Her ligger det et stort skianlegg med heiser i flere retninger. Det er også et populært utgangspunkt for fotturer med stier over til nabolandet. Første to mil av turen går til Luz-Saint-Sauveur, gjennom en trang dal. Etterpå blir det for alvor bratt.  Vi følger D921 og passerer landsbyene Gèdre og Gavarnie. Deretter slynger veien seg opp fjellsidene til vi er oppe på en parkeringsplass som er det høyeste punktet vi kan sykle og kjøre bil, 2208 moh.  Noen minutter før vi når toppen sprekker skydekket opp og vi får se Pyrenéene i all sin prakt. Særlig storslått blir det med tåkeskyene som flyter mellom toppene og gir en stadig endring av synsinntrykket. Nedover går det fort. Vi har avtale om å levere syklene til kl 18 og har fem m...

Mandag ble det gråvær og tåke. Vi ville sykle vestover på D918, der vi kom med bil på lørdag. Målet var Col d'Aubisque på 1709 moh. Veien opp går gjennom aktivt jordbrukslandskap med små gårdsbruk. Innimellom er det flere små landsbyer. Gamle murbygg står tett på hver side av veien, både slitne hus og vakre hus. Det går oppover hele tiden. Etter å ha syklet en drøy mil starter partiet med den bratteste stigningen. Flere km med 8, 9 og 10% stigning. Da går det nesten i gangfart oppover.  Langs veien møter vi store flokker med kyr og sauer. De holder seg gjerne rolig på veien og nær veien, selv om det kommer biler eller syklister. Asfalten er nesten dekket med møkk og det lukter intenst. Etter nesten to mil kom vi til det første passet, Col du Solour på 1474 moh. Veien videre er smal og svingete. Først går den litt nedover, siden flatt og slakt oppover. Luften var mettet med tåke som la seg som dråper på hud og klær, men vi slapp regn. Høydepunktet på turen er altså Col d'Aubisqu...

Vi sov på Hotel Gazost i natt, siden det var en dobbelbooking på leiligheten vi har bestilt her i Argelés-Gazost. Det er et slitent hotell som sist ble pusset opp tidlig på 70-tallet. Da kan de ikke ha byttet dører til rommene, som ligner mer på en gammel fjøsdør. Frokosten var minimal og uten tallerken. Men vi har syklet masse i dag! I strålende vær. Herfra til passet Col d'Tourmalet er det 37 km med bare oppoverbakke, nesten. Fra 460 moh til 2115 moh.  Stigningen starter for alvor etter byen Luz-Saint-Sauveur på den vestlige siden. Herfra er det 19 km ti toppen og over 1400 høydemeter. Den gjennomsnittlige stigningen er på 7,4 % med maksimum på 10,2 % nær toppen.  Det var krevende, men vi kom oss opp. Nedover gikk det uten ett tråkk i to mil omtrent.  I kveld har vi fått leiligheten og verten en gammel dame. Hun vet ikke hva godt hun kan gjøre for oss. Vi har fått hvert vårt soverom og nå vasker hun klærne våre.

For få uker siden kom jeg tilfeldigvis over en artikkel i bladet Cyclist som lovpriste forholdene i de vestlige Pyrenéene eller Pyrénées Atlantique. Da endret jeg etappe 2 til å gå langs vei D301 ut fra Saint-Jean-Pied-de-Port. Her er veien smal, trafikken minimal og utsikten svær vakker. Landsbyene er små og tettbygde med murhus fra svunne tider. Alle har sitt lille rådhus - mairie - og sin kirke - église. Vi stoppet i landsbyen Bielle og fikk en god salat.  Tredje etappe gikk videre på vei D918 over det kjente passet Col d'Aubisque på 1709 moh. Tour de France har gått over her nesten femti ganger siden 1947 og inngår i den 18. etappen om et pr uker.  Vi har leid oss sykler og leilighet i byen Argelés-Gazost. Her er det næhet til flere kjente pass og flere av mine planlagte etapper. Etter ankomst prøvde vi oss på Hautacam, veien opp til et skisted på østsiden av Pau-dalen. Også en etappe i Tour de France. To timer tok turen opp til 1570 moh og 20 minutter ned igjen.

Nå er vi endelig igang! Første ti mil er unnagjort i et fantastisk vær. Vi er i Saint-Jean-Pied-de-Port. Det føltes uendelig deilig å kjøre de smale veiene som snor seg gjennom vakre landsbyer og bratt opp fjellsidene mot den franske grensen. Bare en liten hake; vi kjører bil. Slik måtte det bli etter at flyselskapet i formiddag erkjente at de ikke har kontroll på de to pappeskene som inneholder syklene våre. Hvis de kommer tilrette vil de bli returnert til Oslo. Så da fortsatte vår planlegging under helt nye forutsetninger, slik vi har blitt godt øvet på. Heldigvis behøver vi ikke lengre håpe på at syklene kanskje dukker opp, vi kan gå ut fra at ferien blir helt uten det aller viktigste!! Vi har bestemt oss for å gjennomføre turen fra vest til øst med leiebil. Planen nå er å kjøre opprinnelig løype fram til Luz-Saint-Sauveur, eller deromkring. Der blir vi tre dager og leier oss sykler for å ta de mest kjente passene. Deretter kjører vi videre mot øst.