Pyrenéene fra vest til øst

Vi har fått bagasjen vår. Det er jo ikke så mye bagasje vi har, men vi gleder oss over ren truse og trøye. Syklene er fortsatt ikke her, men det opplyses at de er i Barcelona. Eller at de VAR der.... Det er sikkert ti steder å leie sykler her, men det er få som kan tilby landeveissykler. Å finne to stk i størrelse 58 viste seg umulig. Etter mye gåing fant vi et firma som hadde en 57 og en 60 som vi ville leie for noen timer. Bagasjen ble lastet på syklene og vi satte avgårde på en prøvetur i omegnen. I bakkene, med litt belastning, hoppet kjedet på min sykkel så mye at den var umulig å sykle på. Så vi leverte de tilbake uten å ha kommet ut av byen.   I kveld har vi laget mat på en Micheleng-restaurant. Det kan være feriens høydepunkt. Vi laget en guacamole som smakte fortreffelig..

Fortsatt ingen sykler og ingen bagasje. Tre døgn har gått. Siste nytt er at tingene har forlatt Bilbao airport i en liten lastebil. Et lokalt firma som holder til fem km fra der vi er, har fått oppgaven med å levere det på hotellet.  Det fikk vi vite i 17-tiden. Nå kl 23 har vi ennå ikke sett noe til dem. Da blir det en ny natt på samme hotell og håp om at vi er klare til start i morgen formiddag.  Vi har nå sett nærmere på hvordan vi kan finne en lettere vei fra vest til øst. Med litt færre høydemeter. Litt kan vi spare, men det monner ikke mye. Hviledagen er alt strøket og et par topper, som skulle vært bonus, er kuttet ut. Det er nå en stor mulighet for at vi ikke kommer over på den tilmålte tiden. Uten å bruke andre transportmidler. Vi får se.

I dag, tirsdag 28. juni, skulle vi starte syklingen mot øst. Men bagasjen og syklene er stadig ikke kommet fram. Vi vet ingenting om hvor tingene våre er og om de er på vei til oss. Vi ringer nummeret for savnet bagasje og taster oss gjennom flere menyer og får tilslutt beskjed om å fylle ut et skjema. Samme skjema som vi fylte ut i skranken for bagasjeservice på flyplassen i Bilbao... Et ugjennomtrengelig system og ingen person å snakke med. Heldigvis er vi i en flott by og har strålende sommervær. Det er ikke synd på oss. Vi vandrer gatelangs og nyter god mat og drikke. Vi har undersøkt muligheten for å leie sykler og sette de igjen i Barcelona. Det går. Men det koster mye. Og hva gjør vi med våre egne sykler når de kanskje dukker opp her og vi er der.... Mye tålmodighet kreves, men vi må bare vente og håpe. Noen tegn på bevegelse i saken kom i kveld da de ringte og sa at bagasjen var på vei og syklene var funnet på Gardermoen... 

I dag har vi sett byen og ventet på bagasjen og syklene. For vi har ikke sett noe til to store pappesker og to små sykkelvesker. Men byen er fin og maten god. Frokosten ble servert i glass. Også eggerøre og bacon. Og musli. Og skinke. Og ost. Små porsjonsglass for alt. Dermed blir det mye mindre svinn og mere oppvask. Men veldig bærekraftig. Været var grått og vått i dag. Alt vi har er kort bukse og korte ermer. Byturen ble derfor delt i etapper der vi innimellom søkte ly for regnet.  Vi fikk likevel med oss høydepunktet, bokstavelig talt. Det er Urgull, festningen som ligger på en bratt høyde tett inntil bysentrum. Her er det flott utsikt over hele byen og utover Biscayabukta. Så har vi vandret gatelangs, drukket lokalt øl og spist vidunderlig tapas, eller pintxo som de kaller det her. Vi nyter ferien og tenker lite på lange dager med hard sykling som starter i morgen. Hvis syklene kommer... vi har ikke fått panikk ennå....

Fra terminalbygget i Barcelona så vi rett ned på bagasjehåndteringen inn på flyet til Bilbao. Vi kunne konstatere at de to store pappeskene med syklene våre ikke var med. På vei inn i flyet fikk vil imidlertid bekreftet at de var på flyet.  Vel framme i Bilbao måtte vi vente forgjeves på bagasje og sykler. I skranken fikk vi hjelp og forsikring om at det hele skulle ettersendes til hotellet vårt i San Sebastian. Det er en veldig god løsning for oss, siden vi slipper og drasse på uhåndterlig store pappesker fra bussterminalen til hotellet.  Nå er vi på plass i byen for starten av turen vår. Dagen skal gå til å pakke ut og montere sykler, feste på bagasjen og sjekke at alt fungerer. Så skal vi se oss omkring og nyte den gode maten som byen er så kjent for.

Etter min sykkeltur i Alpene i 2018 tenkte jeg at neste utfordring kunne være Pyrenéene. Planen om å sykle fra Biscayabukta til Middelhavet ble formet høsten 2019 og min sønn Gustav lot seg friste til å være med på realiseringen sommeren 2020.  Så kom det en pandemi i veien og turen ble utsatt til 2022. I løpet av 10 dager skal vi ta oss fra San Sebastian til Tossa de Mar. Disse to stedene ligger i Spania,  men det meste av syklingen vil foregå i Frankrike. Det er her det finnes et omfattende nettverk av småveier og landsbyer. Her er de legendariske passene som har skrevet seg inn i Tour de France-historien. Den turen jeg har lagt opp er ca 100 mil lang og har ca 25.000 høydemeter. Hver etappe er på mellom 8 og 11 mil med stopp i et sted det skal være greit å finne overnatting. Vi har lette racersykler og svært lite bagasje. Sykkelopplevelsen blir større uten flere tunge sykkelvesker, synes jeg. Derfor kjøper vi all mat underveis og bor på pensjonater eller hotell. Etappene er...